Bokmålsordboka
egenerklæring, eigenerklæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en egenerklæring | egenerklæringen | egenerklæringer | egenerklæringene |
| en eigenerklæring | eigenerklæringen | eigenerklæringer | eigenerklæringene | |
| hunkjønn | ei/en egenerklæring | egenerklæringa | egenerklæringer | egenerklæringene |
| ei/en eigenerklæring | eigenerklæringa | eigenerklæringer | eigenerklæringene | |
Betydning og bruk
erklæring som gjelder en selv eller noe en eier
Eksempel
- fylle ut en egenerklæring om inntektsforhold